Til Glitre i Finnemarka

Detaljer
Overordnet kategori: Buskerud

Egge-Garsjø-Glitre-Sjåstad-Egge (34 km)

Dette er en rundtur med en tøff stigning på 17%.
Steinar

FAKTABOKS

Mitt mål var å lage en rundtur i Finnemarka. Kartet viste at en uansett fikk en tøff stigning når starten skulle være fra Egge. Jeg hadde valget mellom å starte fra parkeringsplassen til Eiksetra og få stigningen på slutten av turen, eller starte nede fra Eikestraveien og ta stigningen i begynnelsen. Jeg valgte et kompromiss og startet et stykke opp i Eikseterveien.

Når en har kommet opp til parkeringsplassen for Eiksetra flater terrenget ut. Du sykler på en fin grusvei fram til Garsjø og Eikestra (DOT hytte). Eiksetra er åpen i helgene.

Turen går videre rundt Garsjø. Det er dessverre ingen skilting for sykkelturer i området, men følg "hovedgrusveien".

I vestenden av Garsjø begynner grusveien opp mot Glitre. Veien går parallelt med elva Glitra.

Her får du den gode "markafølelsen". Grusveien svinger seg fram i et lett terreng. Du sykler på begge sider av Glitra.

Ved Veslesetra skal du ta en u-sving og fortsette på grusveien opp til Glitre. Vær oppmerksom på at krysset kommer litt raskt på (jeg sykla forbi og måtte snu).

Nå følger et svak stigning opp til Glitredammen (Damvika).

Detaljer
Treff: 23025

Gamle post- og kongeveier: Fra Rævo til Gaupås

Detaljer
Overordnet kategori: Vestfold

Etappe 7: Fra Rævo gård til Gaupås gård

Angers Klev er den store attraksjonen!
Roar

FAKTABOKS

  • GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/30505474
  • Start: Sande og postgården Rævo
  • Stopp: Postgården Gaupås
  • Distanse: 14,5 km
  • Vanskelighetsgrad: Krevende. Maks stigningsgrad 22%
  • Underlag: Mest asfalt, men "veien" opp Angers Klev er krevende med sterk stigning med steiner og røtter. Det er umulig å sykle de bratteste partiene. Angers Klev var hovedvei fram til 1793 da vei ble lagt om langs fjorden.

Turen startet i Sande hvor veien gikk rett forbi kirken. De nye og opparbeidete veiene følger stort sett den gamle Kongeveien. Kongeveien før 1793 gikk fra Smørstein og opp Angers klev og stiene på platået over Holmestrand fram til Gaupås.

Fra Sande sentrum sykler man sydover på gang-/sykkelvei merket Larvik. Veien er svært god og lettsyklet i flatt terreng fram til Smørstein. Her tar man opp i lia på grusvei mot Angers Klev. Man krysser noen andre grusveier. Hold rett fram. Veien dreier først mot høyre, litt lenger fram mot venstre. Der er veien sperret med en kjetting og merket privat. Fra nå er det stigning helt til toppen, nesten 200 høydemeter opp. Du har nå kommet inn i Angers Klev og du vil se skilt lenger fremme.

Detaljer
Treff: 270

Gamle post- og Kongeveier på sykkel

Detaljer
Overordnet kategori: Diverse
Postverk. Posttransport med karjol ca. 1900. Kilde: SNL.NO

Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania-Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: Mest mulig rett fram! – ofte bratt opp og bratt ned.

Utvalgte gårder ble utpekt som postgårder. Som kompensasjon slapp de bl.a. militærtjeneste, veibygging og veivedlikehold. I Norge var det 60.000 gårder på den tiden, men bare 225 postgårder.

Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård 1-1 ½ landmil (11 - 17 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Fra 1789 ble det gjennomført en betydelig bedringer slik at veiene ble kjørbare med vogn. Det ble brukt mange navn på veiene: ridevei, kirkevei, bygdevei, pilegrimsvei, festningsvei, Kongevei, m.fl. Postruten er kjent under flere navn. Gjennom Vestfold brukes navnet Kongevei, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruten etter at den ble kjørbar. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Dette navnet finner man i dag på flere skilt og er kjent av lokalbefolkningen.

Ved Postverkets etablering ble opprettet 13 postkontorer i Norge, de fleste langs Vestlandsruten: Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand og Stavanger. Senere tilkom Brevik, Kragerø, Risør og Arendal. Hovedruten gikk utenom disse postkontorene. Det var opprettet steder hvor posten ble fordelt og brakt til det aktuelle postkontor: på Søndeled, f.eks. ble post til Risør tatt ut og sendt dit som bipostrute, før postkjøreren dro videre.

Les videre om "Postetappene og postgårdenes utfordringer"

Kilder:

Detaljer
Treff: 877