Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania- Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: mest mulig rett fram! –ofte bratt opp og bratt ned. Dagens E18 og E39 følger stort sett den opprinnelige traseen.

Utvalgte bønder, postgårder, fikk ansvar både for bygging og vedlikehold av sine roder og frakt av posten. Gårdene var ikke «poståpnerier». Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård ca 1 landmil (11,3 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Fra 1789 ble det gjennomført en betydelig bedringer slik at veiene ble kjørbare med vogn. Det ble brukt mange navn på veiene: ridevei, kirkevei, bygdevei, pilegrimsvei, festningsvei, Kongevei, m.fl. Postruten er kjent under flere navn. Gjennom Vestfold brukes navnet Kongevei, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruten etter at den ble kjørbar. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Dette navnet finner man i dag på flere skilt og er kjent av lokalbefolkningen.

Ved Postverkets etablering ble opprettet 13 postkontorer i Norge, de fleste langs Vestlandsruten: Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand og Stavanger. Senere tilkom Brevik, Kragerø, Risør og Arendal. Hovedruten gikk utenom disse postkontorene. Det var opprettet steder hvor posten ble fordelt og brakt til det aktuelle postkontor: på Søndeled, f.eks. ble post til Risør tatt ut og sendt dit som bipostrute, før postkjøreren dro videre.

Om nummereringen av etappene mellom Christiania og Brevik

Jeg har nummerert etappene slik at man kan få en fornemmelse av hvor man befinner seg i postruta: Vestlandske hovedvei, Sørlandske hovedvei og etter hvert E18! Lista markerer også de rutene som er registrert og hvilke som kan sykles og registreres av alle som har lyst! 

Om invitasjon og oppfordring til å sykle nye post- og Kongeveier

Christiania til Bragernes ble følgende postgårder opprettet: 6 etapper

1: Frogner gård hentet og fraktet post fra Christiania postkontor til Ramstad gård
-postkontorene hadde neppe eget fraktoppdrag. Dette var en bijobb og postmesterne hadde postkontorene hjemme fram til det offentlige overtok
2: Ramstad gård til Asker gård
3: Asker til fire Ødegårder delte frakten videre: Heia/Ulven/Rype/Stabekk
4: Disse 4 ødegårdene til Nordre Haskvold/Gommerud/Sandaker
5: Nordre Haskvold/Gommerud/Sandaker til Bragernes postkontor og videre over Drammenselva til gårdene Knive og Bakke

Bragernes til Larvik/Helgeroa: Etappene 6 – 15

Veiene i Vestfold fulgte raet og var etablert som kjøreveier før 1647. Fra Larvik ble posten den første tiden fraktet til Skien, fra 1689 ble ruten lagt nærmere kysten og Skien ble bipostrute.

6: Knive/ Bakke til Rævo-gårdene
7: Mellom Rævo/Søndre Rævo i Sande til Hvitstein/Rambo like nord for Holmestrand. Holmestrands innbyggere opprettet selv en bipostrute til et lite poståpneri.
8: Hvitstein/ Rambo til Skog/Haugtuft  
9: Skog/Haugtuft i Våle til fire Bjunegårder 
10: De fire Bjunegårdene delte på å frakte posten 1 mil til Tønsberg postkontor og videre 1 mil til Ramsum/Oserød 
11: Oserød/Ramsun til Bjørnum
12: Bjørnum gård til Ringdal gård
13: Ringdal til Hovland
14: Hovland til Håvaldsrød/Gutterød med avlevering og henting av post på Larvik postkontor
15: Håvaldsrød/Gutterød til gårdene Torp og Lerungen i Helgeroa

Fra Helgeroa til Christiansand

16: Torp/Lerungen/ Helgeroa til Brevik postkontor og videre til gårdene Kjellestad og Krabberød
-I 1689 ble ruten lagt om. Brevik ble hovedpostkontor og ruten til Skien ble bipostrute. Posten ble seilt over til Brevik fra Helgeroa. Gårdene Auen, Høya, Ramberg og Sandøy fikk ansvar for å frakte postkarene til og fra Brevik postkontor.

17: Krabberød og Kjellestad til Gramstad

18: Gramstad gård til gårdene Åby, Stokke, Fosstveit og Dørdal gård med bipost til Kragerød

19: Åby, Stokke, Fosstveit og Dørdal sendte posten videre til Landsverk, Torjerød, Mo, Lønne (Sannidal), Østerholt og Haugen

Det står ikke om dette var samarbeidende gårder eller flere etapper. Dette må jeg komme tilbake til når jeg har syklet etappene.

Jeg har fått opplyst at postveien via Landsverk ble brukt fram til 1820, men ble da lagt om. Både Landsverk og Torjerød ser ut til å ligge utenfor ruta. Dagens E18 følger denne nye traseen! 

20: Fra Haugen ble posten fraktet videre til Søndeled, som var tollerens gård i Øster-Risør. Her ble posten åpnet før den gikk videre til Akland. Sitat fra boka: på de tider av året hvor det ikke var mulig å benytte sjøveien, måtte postkaren "gaa et stort stykke Vest omkring til Lands over Biergene"

21:Akland til Songe, en vei som blir beskreevet som meget vanskelig. Etappen gikk over "høie Bierge" hvor det var vanskelig å ferdes med kløvhest.

22: Songe til gårdene Goddersta, Østre Brekka, Vestre Brekka, Skjævastad, Augland, Midstøl, Østre og Vestre Åmholt.

23: Åmholtgårdene til Sandstø, i dag en bydel i Arendal. På Sandstø ble det etablert et poståpneri for utveksling av post til og fra Arendal. Arendal fikk postkontor 1706.

24: Sandstø til Håbbestad (Anbefaler et besøk på Nøgne Ø)

25: Håbbestad via fogdegården Bringsvær hvor posten igjen ble åpnet før postkaren løp videre til Dolholt

26: Veien videre fra Dolholt til Kaldvel beskrives som "megit Biergit, og Ond Weye". Kaldvel, sammen med gårdene Loftshus, Bjørkestøl, Tveide, Hamre og Yttre Strømme fraktet den til Christiansand postkontor via Birkeland og over Topdalsfjorden. Dette var vanskelig om vinteren. Avstanden mellom Dolholt og Kaldvel er 8 km på opparbeidet turvei, men hele etappen, slik den er beskrevet, er lang.

Fastsettelse av hensiktsmessige etapper må jeg komme tilbake til. Noen gårder ligger "tett sammen" og ville gi veldig korte etapper, mens et samarbeidsmønster kan gi en uhensiktsmessig lang etappe. Det samme gjelder flere andre steder.

Det ville være interessant å vite hvordan gårdstunene var før og ble etter jordskiftereformen i 1859.

 

Kilder: