Vestlandsruta Christiania-Stavanger

INNLEDNING

Ordningen med postgårder varte ca 200 år, fra 1647, og ble avviklet innen 1860. Kildene gir litt forskjellig opplysninger og beskrivelser av etappene, dels pga ulike tidsperioder.

Veivalget følger opplysninger i gamle kart. De fleste etappene har gode kart, men noen er mer som skisser på kart i stor målestokk.

Postrutene ble lagt om flere ganger. Noen gårder sluttet, andre kom til. Flere steder delte gårdene på arbeidet, også gårder som nå ligger et stykke fra hverandre. Postverket bestemte at hver etappe skulle være 1 ½ landmiil (1 landmiil er 11,3 km) tilsvarende 17 km og at postkaren skulle bruke maksimalt 1-2 timer på sin etappe. Noen steder var den kortere, andre betydelig lengre.

Jens Schanche (1717-1787) beskriver i sin "Rapporter om tilstanden i det norske postvesen 1752-1756", at det kunne være store forskjeller på postgårdenes byrde. Hans rapporter og forslag til endringer er hovedkilden til etappeinndelingen i denne beskrivelsen. Hver postgård hadde skyssansvar for både vestgående og sørgående post): 2 etapper, men bare vestgående etappe brukes i denne oversikten.

De syklede og GPS-registrerte etappene har direkte link til artikkelen..

Del 1: Christiania – Bragernes/Drammen: 4 etapper

Del 2: Bragernes – Helgeroa

Del 3: Helgeroa - Brevik postkontor

Denne strekningen er vanskelig, har vært lagt om mange ganger. Den første tiden ble posten fraktet med båt.

Jens Schanche beskriver det slik i 1752/53 (om gårdene i østgående rekkefølge): “Heistad og Ørevig skysset posten østover til Sandøen, men om vinteren direkte til Larvik post Contoir: 2 ½ miil (28 km som i dag). De henter posten på Breviks post Contoir”.

“Sanøen og Ramberg skysset hver sin uke posten til Haaøen ½ mil søe vej og øster posten til Brevig postkontoir ¼ mil. Til sine tider svært besværlig”.

“Haaøen skysser post østover til Leer Ongen ½ mil søe vej. Skysser ikke post vestover” “Ouven (Auen) skysser posten vestover til Sanøen og Ramberg ½ mil søe. Når stormende vær må de være 3 karle, og når isen ligger må de fare over bjerge og hejer med posten omtrent 1 ½ mil”.

“Leerangen skysser post vestover til Ouen ½ mil til vanns og når de må fare landevejen 1 ½ mil (‘landevejen’ må være småveiene opp til Tveidalsveien, Langangen, Eidanger, Heistad) og post østover til Torp ¼ mil”.

“Torp, 3 oppsittere, skysser post østover til Fare 1 ½ mil beqvæm landevej (!). Skysser ikke post vestover. De bringer posten inn til "Laurvigs post contoir hvor de maa bie 3-4 timer inntil posten er ekspedert, og videre til Fare” (nå Hovland gård).

Forslag til ruter i dag for sykling mellom Helgeroa og Brevik:

  • 16a: Sommersesongen: Båt fra Helgeroa til Langesund:
    Sjekk rutetabellen for Helgeroafergene.
    Fergen går mellom øyene, har stopp flere steder. Langesund har rikelig med tilbud, også sportsbutikk med sykkelutstyr hvis behov.
    Sykle fra Langesund - Brevik - Langesund: 26 km. Brevikbroen er høy med fin utsikt
  • 16b: Fra Helgeroa og nordover via Lerungen gård og inn på Tvedalsveien mot Langangen og Eidanger og derfra ned til Brevik og Stathelle: 31 km. Dette var en rute postkarene i Helgeroa måtte reise når været/føret ikke tillot å dra over fjorden.
  • 16c: Fra Larvik går det vei langs Farris. Dette var Sørlandske hovedvei og traseen er av nyere dato, men den kan gjerne brukes hvis det passer best. Da blir avstanden Larvik-Brevik kortere: 32 km (mot 20 + 31 km via Helgeroa). Se atikkelen Gamle post- og kongeveier: Fra Larvik postkontor til Brevik postkontor via Langangen, Eidanger og Heistad. Forlenget til Langesund, Helgeroa og Larvik.
  • 16d: Fra Larvik postkontor, opp Langestrand, Veldre over Kleiver og Sky og ned mot sykkelveien ved E18.
    Gamle E18 er nå en fin sykkelvei selv om den kanskje ikke er identisk med den gamle Kongeveien. Denne ruta er også 32 km, men har en krevende stigning opp til Sky.
    Retur alternativ Brevik - Langesund 13 km , ferge Langesund-Helgeroa ca 1 time og til Larvik på Brunlanesveien 13 km.

Del 4: Brevik/Stathelle – Christiansand

1689 ble det bygget en ny ridevei fra Brevik nærmere kysten til Christiansand. Det er denne veien/traseen ‘museumsboka’ beskriver og som er grunnlaget for den videre beskrivelse av sykkeletappene. Ruta til Skien ble bipostrute.

  • 17: Kjellestad/Krabberød – Åby ⅞ miil (10 km).
    Etappen ble lenger (15 km) pga omvei for å unngå E18-trafikken.
  • 18: Åby - Dørdal og Fostvedt 1 ¾ miil (20 km).
    Før 1820 gikk ruta fra Dørdal til gårdene Landsverk, Torjerød, Haugholt (Schancke 1752). Denne veien sees ikke på kartet og kan være gjengrodd og ikke farbar.
  • 19: Fra postgården Dørdal i Bamble til postgården Mo i Sannidal/Kragerø
    Etter 1820 ble ruta lagt om og ligger parallelt med E18 fram til Sannidal. Dette er ca 20 km og var delvis ubekvem vei.

    Bipostruta til Kragerød (før/etter 1820)

    Hauckholt er en gård som i dag ligger nær Landsverk og Torjerød. Schanche (1752) skriver at bonden på postgården Hauckholt bringer posten til Kragerød og at bonden på Aassen henter post i Kragerød og skysser den til Mo.

    Etter 1820? “Museumsboka” “En reise på Nordens eldste postveier”: Bipostruta gikk fra Dørdal, i dag 17 km.

Etappene videre til Stavanger

Schancke skriver at veien videre var svært dårlig og at postbøndene var fattige og ringe og uten hester. Den første delen av ruta var svært krevende, særlig for enken på Kios. Hun skysset til postkontoret 5,6 km. Hun ble avløst, men veien må være interessant. Både Kios og Trye beklaget seg over veien.

Fiskå Major Bjørn henter posten på postkontoret og skysset til Øvre Kjos i Vågsbygd ½ miil (5,6 km). Fiskå ble avløst

  • 36: Christiansand – Rosseland 1 ¼ miil (14 km)
  • 37: Rosseland - Tangvall ¾ miil (8,5 km)
  • 38: Tangvall – Østre Trye 1 ⅛ miil/ 14 km
  • 39: Østre Trye – Øvre Møll i Holum hvor posten ble åpnet: 1 miil (11,3 km) besværlig vej
  • 40: Øvre Møll – Blørstad 1 ½ miil (17 km)
  • 41: Blørstad - Øvre Vigeland ¾ miil (9 km)
    Schanche skriver: Øvre Vigeland: alle oppsitterne deltar i skyssen. Enhver av dem har ringe brug og er alle i fattig tilstand
  • 42: Øvre Vigeland - Osestad og Stuebakken 1 miil (11,3 km)
  • 43: Osestad/Stuebekken - Oftedal og de flere gårder: ⅞ miil (10 km)
  • 44: Oftedal, Gulkruden, Øster Guldsletten, Østre Berge - Dragedaehl og Drageland ⅞ miil (10 km).
    Mellom Oftedal og Dragland ble posten åpnet på Berge i Lyngdal
  • 45: Dragedahl og Drageland - Store eller Lille Kiomslo ⅞ miil (10 km)
  • 46: Store eller Lille Kiomsloe - Opofte ⅞ miil (10 km)
    Til neste poståpneri, gården Birkeland i Feda, ble posten fraktet av gårdene Drangsland og Oppofte
  • 47: Opofte - Birkeland poståpneri ½ miil (5,6 km)
  • 48: Fra Birkeland ble posten ført til Øysæd: 1 miil (11,3 km)
  • 49: Øysæd – Birkeland i Bakke 1 miil (11,3 km)
  • 50: Birkeland - Haukland 1 ¼ miil (14 km)
  • 51: Haukland - Eik i Lund: ¾ miil (8 km)
  • 52: Eik – over Skydalsheia (540 moh) vinteren: snø til pinse – Ollestad 1 miil (11,3 km) Ski og truger, to i følge!
  • 53: Ollestad, (Vashus)–(Hestad)–(Strømstad 5 km) - Birkeland 1 ⅝ miil (18 km)
  • 54: Birkeland - Bjerkreim ¾ miil (8 km)
  • 55: Bjerkreim - Fuglestad 1 ¼ miil (14 km)
  • 56: Fuglestad og Nedrebø - Kyllingstad ¾ miil (8 km)
  • 57: Kyllingstad - Ålgård 1 miil (11,3 km)
  • 58: Ålgård - Østeråt 1 ¼ miil (14 km)
  • 59: Østeråt - Luhre ½ miil (5,6 km)
  • 60: Luhre - Øgland ½ miil (5,6 km)
  • 61: Øgland - Stavanger postkontor ¼ miil (3 km)

Kilder

Nordiske postmuseer: En reise på Nordens eldste postveier: Beskriver rutene i hele Norden.

Postmuseet i Norge: En reise på Nordens eldste postveier skriver at Jordeboka til Jørgen Jørgensen som reiste langs postveiene i 1689, er hovedkilden deres.

Jens Schanche (1717 - 1787): Rapport om tilstanden i det norske postvæsen 1752-1756, beskriver postgangen og gårdene i hele Norge.

Lokalhistoriewiki: Postgangen Christiania - Stavanger (Vestlandsruta) med bipost til Kongsberg (SAMKULT 1647 - 1814)


Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.