Vestlandsruta Christiania-Stavanger

INNLEDNING

Ordningen med postgårder varte ca 200 år, fra 1647, og ble avviklet innen 1860. Kildene gir litt forskjellig opplysninger og beskrivelser av etappene, dels pga ulike tidsperioder.

Veivalget følger opplysninger i gamle kart. De fleste etappene har gode kart, men noen er mer som skisser på kart i stor målestokk.

Postrutene ble lagt om flere ganger. Noen gårder sluttet, andre kom til. Flere steder delte gårdene på arbeidet, også gårder som nå ligger et stykke fra hverandre. Postverket bestemte at hver etappe skulle være 1 ½ landmiil (1 landmiil er 11,3 km) tilsvarende 17 km og at postkaren skulle bruke maksimalt 1-2 timer på sin etappe. Noen steder var den kortere, andre betydelig lengre.

Jens Schanche (1717-1787) beskriver i sin "Rapporter om tilstanden i det norske postvesen 1752-1756", at det kunne være store forskjeller på postgårdenes byrde. Hans rapporter og forslag til endringer er hovedkilden til etappeinndelingen i denne beskrivelsen. Hver postgård hadde skyssansvar for både vestgående og sørgående post): 2 etapper, men bare vestgående etappe brukes i denne oversikten.

De syklede og GPS-registrerte etappene har direkte link til artikkelen..

Del 1: Christiania – Bragernes/Drammen: 4 etapper

Del 2: Bragernes – Helgeroa

Etappene 8-10

Del 3: Helgeroa - Brevik postkontor

Denne strekningen er vanskelig, har vært lagt om mange ganger. Den første tiden ble posten fraktet med båt.

Jens Schanche beskriver det slik i 1752/53 (om gårdene i østgående rekkefølge): “Heistad og Ørevig skysset posten østover til Sandøen, men om vinteren direkte til Larvik post Contoir: 2 ½ miil (28 km som i dag). De henter posten på Breviks post Contoir”.

“Sanøen og Ramberg skysset hver sin uke posten til Haaøen ½ mil søe vej og øster posten til Brevig postkontoir ¼ mil. Til sine tider svært besværlig”.

“Haaøen skysser post østover til Leer Ongen ½ mil søe vej. Skysser ikke post vestover” “Ouven (Auen) skysser posten vestover til Sanøen og Ramberg ½ mil søe. Når stormende vær må de være 3 karle, og når isen ligger må de fare over bjerge og hejer med posten omtrent 1 ½ mil”.

“Leerangen skysser post vestover til Ouen ½ mil til vanns og når de må fare landevejen 1 ½ mil (‘landevejen’ må være småveiene opp til Tveidalsveien, Langangen, Eidanger, Heistad) og post østover til Torp ¼ mil”.

“Torp, 3 oppsittere, skysser post østover til Fare 1 ½ mil beqvæm landevej (!). Skysser ikke post vestover. De bringer posten inn til "Laurvigs post contoir hvor de maa bie 3-4 timer inntil posten er ekspedert, og videre til Fare” (nå Hovland gård).

Forslag til ruter i dag for sykling mellom Helgeroa og Brevik:

Del 4: Brevik/Stathelle – Christiansand

1689 ble det bygget en ny ridevei fra Brevik nærmere kysten til Christiansand. Det er denne veien/traseen ‘museumsboka’ beskriver og som er grunnlaget for den videre beskrivelse av sykkeletappene. Ruta til Skien ble bipostrute.

Etappene videre til Stavanger

Schancke skriver at veien videre var svært dårlig og at postbøndene var fattige og ringe og uten hester. Den første delen av ruta var svært krevende, særlig for enken på Kios. Hun skysset til postkontoret 5,6 km. Hun ble avløst, men veien må være interessant. Både Kios og Trye beklaget seg over veien.

Fiskå Major Bjørn henter posten på postkontoret og skysset til Øvre Kjos i Vågsbygd ½ miil (5,6 km). Fiskå ble avløst

Kilder

Nordiske postmuseer: En reise på Nordens eldste postveier: Beskriver rutene i hele Norden.

Postmuseet i Norge: En reise på Nordens eldste postveier skriver at Jordeboka til Jørgen Jørgensen som reiste langs postveiene i 1689, er hovedkilden deres.

Jens Schanche (1717 - 1787): Rapport om tilstanden i det norske postvæsen 1752-1756, beskriver postgangen og gårdene i hele Norge.

Lokalhistoriewiki: Postgangen Christiania - Stavanger (Vestlandsruta) med bipost til Kongsberg (SAMKULT 1647 - 1814)


Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.