Søndeland-Eikelands verk-Søndeled (13,7 km)

Flott rundtur til historiske Eikelands verk hvor det fortsatt står arbeiderboliger fra 1840 tallet.
Steinar

FAKTABOKS

  • GPS spor: https://ridewithgps.com/trips/27288159
  • Start ved Søndeled. Gode parkeringsmuligheter dersom du ankommer med bil.
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Anbefalt sykkeltype: Hybrid eller terrengsykkel
  • Turen går på asfalt fram til Eikeland. Deretter noen gruspartier og traktorvei. Et lite stykke hvor det anbefales å trille sykkelen

Turen kan sykles begge veier, men lokalkjente anbefaler å starte turen ved å sykle langs gamle E18 (Rv418) til Fiane i Gjerstad. Det er gang-/sykkelsti fram til Brøbøvann rasteplass.

Ved Fiane bedehus tar du til høyre inn på Fv78, skiltet Eikeland Verk. Etter en liten stigning endres veidekke til grus fra asfalt. Etter ca 3 km fra Fiane kommer du fram til Eikelands Verk (også navngitt som Egelands Jernverk).

Her anbefales det å ta en stopp og betrakte arbeiderboligene.

Turen videre går langs Vasstøvannet på blåmerket traktorvei. I begynnelsen er det enkelt å sykle, men det er partier som må betegnes som "trillepartier".

Ved Hirsdalen (gårdsbegyggelse) kommer du igjen inn på en grusvei som du følger fram til Fv6. Her tar du til høyre og sykler mot Søndeled.

Informasjonsskilt
InformasjonsskiltFoto: Steinar Grøtterød

Informasjonsskilt
Arbeiderboligene
Forvalterboligen
Arbeiderboligenes bakgård
rbeiderboligenes bakgård
Arbeiderboligene

Kort om Eikelands verk

Eikelands Verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med oppstart året etter. Jernverket produserte i hele perioden råjern, stangjern, ovner og andre utstøpte varer. I 1802 oppgir eieren H. Carstensen at det er 76 familier knyttet til jernverket. I mange år var det imidlertid omkring 30 faste arbeidere, de øvrige var dagarbeidere. Arbeiderne bodde enten på sjølve verket eller på plasser i nærheten. Ingen jernverkseiere har bodd på Verket, jernverket har alltid vært styrt ved forvaltere. I 1884 ble jernverket lagt ned. I motsetning til mange andre gamle jernverk ble murer og tufter ikke fullstendig ødelagt etter nedlegginga i 1884. Bygninger, som den store stangjernhammeren og kolhuset til masovnen (det revet), var revet før jernverket stoppa. Masovnens tekniske maskineri, som var ganske nytt, ble overtatt av Nes Verk og flytta dit, og det medførte at masovnen ble revet.

Eiendommen ble først overtatt av Gjerstad herred og deretter ble deler solgt til nye interessenter som etablerte tresliperi på stedet. Dette ble igangsatt i 1889. En del produksjonsbygninger ble fjerna, men flere ble ominnredet til nye formål. Bolighusene ble fortsatt ansett for brukbare til boliger for arbeidere og disponent. Tresliperiet ble imidlertid nedlagt i 1916, da mangelen på årgangsvann ble erkjent.

Arbeiderboligene i Gata hadde fram til 1960-åra vært bebodd, men var i sterkt forfall da de i begynnelsen av 1970-åra ble overtatt som ferieboliger, hvor eierne starta oppussingen sjøl.

Kilder: