Skåbu-Haugseter-Bygdin

Endelig fikk jeg tatt sykkelturen mot Bygdin
Tormod

FAKTABOKS

Hver gang jeg har kjørt Valdresflya med bil har jeg kastet mangt et blikk inn til høyre etter Bygdin og tenkt, den veien skal jeg sykle engang. Den tiden kom denne uka, og jeg startet på Vinstra.

Jeg skal like godt først som sist innrømme at treningen ikke hadde fått like mye oppmerksomhet de siste to årene som tidligere. Videre vil jeg også påpeke at det er begrenset med god informasjon for hvordan topografien her er.

Starten gikk i 25 grader og blå himmel, og begynte relativt greit mot Skåbu. Jeg hadde for anledningen en etthjulstilhenger med to velvoksne Ortlieb vesker med på turen. Selve hengeren fungerte svært godt, men med den lasten jeg hadde kjentes det godt i oppoverbakkene.

Halvveis mellom Haugseter og Bygdin. Foto: Tormod Hanstad
Halvveis mellom Haugseter og Bygdin. Foto: Tormod Hanstad

Et lite stykke inn i starten, så kom bakken ingen hadde fortalt meg noe om annet enn at det var en bakke opp til Skåbu.

Mellom 8-10% i 8 km ble litt for mye for meg og min ekvipasje, og der måtte jeg gå store deler av løypa.

Her fikk jeg lite GPS merking for etter 14 km så kom en ny lang bakke opp til Skåbu. Det er dårlig merket på kart hvor de forskjellige stedene er så de har helt klart et forbedringspotensiale. Derfor starter denne turen i Skåbu Hyttegrend og ender i Bygdin.

Skåbu Hyttegrend. Foto: Tormod Hanstad
Skåbu Hyttegrend. Foto: Tormod Hanstad

Første etappe ble også en overraskelse av dimensjoner, men over toppen et godt stykke etter bomstasjonen, var beinhard og der måtte jeg ty til apostelens hester flere ganger. Deretter blir det mye opp og ned, og lett kupert terreng er og ta for lite i.

Når man er på slike ukjente stier så er god informasjon av lokalbefolkningen, svært viktig. Da jeg etter et kryss ble fortalt at Bygdin var til høyre, ble jeg litt oppgitt. En lang bakke oppover som ikke tok slutt den heller virket det som. Når jeg omsider var på toppen her etter nok litt trasking (takk for at jeg fikk råd om å kjøpe terrengsko) så kom den deilige utforkjøringen som varte og rakk.

Etter denne var min krefter helt slutt da jeg ankom Haugseter fjellstue. Der ble det servert hjemmelaget viltgryte og kold drikke fra egen batch. Definitivt den vakreste delen av Jotunheimvegen og den letteste. Den gikk til tross for sliten muskulatur fra dagen før relativt greit.

Bygdin stilte med Norges beste vaffel smile.

Utsikt mot Vinstri. Foto: Tormod Hanstad
Utsikt mot Vinstri. Foto: Tormod Hanstad

Underlag nystrødd grov pukk som var lagt på dagen i forveien. Sjekk opp veiforholdene og bruk godt GPS utstyr slik at du kan se løypeprofiler.

Turen egner seg best med eller uten bikepacking på sykkel, ikke tilhenger og du ikke er godt trent. Egner seg ikke for barn. El-sykkel er nok en fordel om du vil ha med deg nye natur, som sikkert gir mange god mosjon.

Turen kan med fordel for mange startes fra Ruten Fjellstue, og de tilbyr transport opp dit (anbefales de fleste). Herfra slipper du mange høydemeter inn på Jotunheimvegen.