Selbustrand-Fosshovde-Selbustrand (18,5 km)

Kilde: Lommekjent.n
http://www.lommekjent.no/ruter/1797353

Er du i Selbutraktene med sykkel og ønsker om å prøve noe utenom det vanlige, kan du legge inn letteste gir og krabbe opp bakkene fra Grøtte ved Selbustrand mot Kårstadøyan.

Ved å bruke den nå merkede gammelvegen til Fosshovde bru og fylkesvegen tilbake til utgangspunktet, får du en ganske kort, variert og ikke minst intens sykkelrunde. Det er gjennomgående veldig lite biltrafikk og halve turen er helt bilfri. Ingen bebyggelse langs gamleveien og dermed ingen å spørre om veien.

Gamleveien ble delvis nyryddet og skiltet i 2016, det er også satt opp skilt om veien historie underveis, med fakta om seterdrift og arbeid i gamle dager. Turen går delvis i tett skog, men også forbi åpne myrer, furuskog og fine utsiktpunkter. Avslutningen er lang susende nedoverbakke tilbake til Selbustrand.

Underlaget varierer mye på turen. Omtrent to tredjedeler er asfalt og kurant grusvei. Den siste tredjedelen er kjerrevei, delvis i grenseland til sti. Her er stedvis myrete og vått. Et tips er derfor å vente med å ta runden til etter en periode på minst fire-fem dager med oppholdsvær, da vil man ikke synke så mye nedi underlaget.

Utfordringer ellers er ganske bratt stigning den første kilometeren fra Fuglem/Grøtte, noen steder har grov og løs grus. Og med en gang man kommer ut på asfaltert fylkesveien sørøstover får man en motbakke som er hele fire kilometer lang.

  • Vanskelighetsgrad: Krevende
  • Anbefalt sykkel: Terrengsykkel, turen lar seg også gjennomføre på hybridsykkel med litt brede dekk
  • Turen passer for treningssyklister, uegnet for barn/barnesykler, men kan være artig for sykkelinteressert ungdom fra rundt 13 års alder
Gamlevegen består for en stor del av en gresskledd og helt bilfri kjerrevei. Foto: Øyvind Wold

Øyvind Wold fra Oslo kjøpte sin første terrengsykkel i 1989. Det tente en gnist som skulle vise seg å få større konsekvenser enn han ante. Siden den gang har han vært helårssyklist i Oslo, terrengsyklist i marka og brukt store deler av ferie og fritid på å sykle land og strand rundt. Målet har vært å utforske et av verdens vakreste land – Norge.

Han sykler både asfalt, grus og sti, både på fjellet, gjennom de store skogene på østlandet, langs kysten eller ute på øyer, kort og langt, med eller uten bagasje. Han har nesten alltid med fotoapparat og noterer ned fakta fra turene.

Bøker

Etter ganske kort tid som nyfrelst syklist begynte han å lete etter aktuelle bøker med turtips for syklister som var nysgjerrige på hva som befant seg litt utenom allfarvei. Slik litteratur fantes ikke, så Wold bestemte seg for å lage en bok selv. Resultatet ble boka «Beintråkk» på Friluftsforlaget (utsolgt) i 1999 med diverse rutebeskrivelser til mektig natur i ofte ganske øde deler av landet.

Siden har det blitt turbøker om Oslo og fjellsykling på Cappelen Damm forlag, nå utgitt i tredje reviderte utgave, i tillegg til et tresifret antall artikler i en rekke sykkel- og friluftblader.

Sykling som rekreasjon – ikke prestasjon

Wold jobber ut fra tankegangen om at tur- og opplevelses-sykling slett ikke er reservert de sprekeste og tøffeste, men tvert i mot er en super måte å få naturopplevelser og sterke sanseinntrykk for alle, inkludert familier med barn. I en tid der det på mange måter er blitt en prestasjonsorientert sykkelkultur med fokus på høy fart, sykkelritt, dyrt utstyr og presentasjon av treningsdata og rekorder på sosiale medier, sier Wold;

Det er på tide å senke skuldrene, glemme pulsmåleren og ta gleden og nytelsen tilbake til syklingen igjen. Ta med deg en venn eller familien, smør en stor matpakke og sett av dagen til å sykle rolig rundt. Utforsk en blindvei, en gammel setergrend, ta turen inn til et vakkert skogs-tjern, se et fjellpanorama, besøk en betjent turisthytte, eller ta med sykkelen på ferja med ut til et av våre mange spennende små øysamfunn – sykkelen er den aller mest givende måten å kombinere friluftsliv og Norgesreiser!

Øyvind Wold

Hans utvalg av turer er stort sett i vanskelighets grad «lett» eller «lett til middels krevende», og er rettet mot folk i helt vanlig form. For at turene skal oppleves som trygge, er det gjennomgående valgt ruter med liten, eller ingen, biltrafikk.