Etappe 14: Fra Hovland gård via Larvik postkontor til gårdene Håvaldsrød og Gutterød i Brunlanes

Den gamle postruta mellom Christiania og Stavanger var 592 km lang og delt i 54 etapper. Ruta gjennom Vestfold ble kalt Kongeveien, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruta. I 1950 skiftet navnet til (Gamle) Sørlandske hovedvei og var da kjørbar med vogn/bil hele strekningen. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Strekningene er beskrevet etappevis tilsvarende postkarenes ansvarsområde som var ca 1- 1 1/2 landmil. 1 landmil er 11,3 km.

FAKTABOKS

ANTATT RUTE

Jeg er usikker på hvordan leveringen av post til Larvik postkontor foregikk, men avstanden mellom Håvaldsrød/Gutterød og Hovland gård er bare noen få km. Jeg tenker meg at postkaren fra Hovland «stakk innom» Larvik postkontor før han løp videre med postsekken til Håvaldsrød/Gutterød og vise-versa. Da blir avstanden 9,6 km.

RUTEBESKRIVELSE

Hovland er både et område og en gård. Bygningene er fredet og stammer fra tidlig 1800-tall.

Hovlandbanen ble bygget i 1918 og var landets første profesjonelle travbane.

Hovland Gård
Hovland Gård

Fra Hovland gård følger man alleen fram til Nansetgt, krysser denne i lyskrysset, svinger sydover og inn i Gamle Kongevei som passerer Bøkeskogen.

Alléen passerer framsida av handlesenteret
Alléen passerer framsida av handlesenteret
Sigurd Mathiesen
Sigurd Mathiesen har fått en av byens æresplasser

Bøkeskogen er ikke grønn enda og hvitveisen uteblir pga fjorårets tørre sommer!

Kongegt. Larvik
Kryss med overgang til Kongegt mot venstre

Veien fortsetter over i Kongensgt som ender «i jernbanelinja» nederst i bakken. Man kan sykle fra Gamle kongevei og ned Greveveien som går ned til Herregården. Dette er en gammel vei, som tidligere het Løkkeveien og eksisterte før Nansetgt ble bygget. Den krysser Nansetgt.

Jeg fortsatte på Gamle Kongevei til denne går over i Kongegt.

Torget, Larvik
På vei ned kommer man til Torget på venstre hånd

Fra Torget sykler man ned Prinsegt til Storgt og videre til Dronningensgt 1 ( idag merket Kirkestredet), som var en av adressene Larvik postkontor hadde. Fra Larvik postkontor ble posten kjørt via Langestrand til gårdene Håvaldsrød og Gutterød.

Postkontorene i Larvik og Tønsberg var de første i Vestfold.

Tollerodden, Larvik
Tollerodden, Larvik

Tollerodden med byens kirke fra 1600-tallet og flere bygninger fra tidlig 1700.

Dronningensgate 1 sees helt til venstre i bildet.

Skipsbygger Colin Archer bodde i huset litt til høyre for midten.

Det er opparbeidet park med aktivitetsmuligheter langs sjøkanten: balleker på sand, turnstativer, balanseøvelser på slakk line, osv.

Farris Bad
Hotell Farris Bad med Batteristranda badestrand i forgrunnen
Øvre Fritzøegate
Øvre Fritzøegate

Bygningene huser i dag Larvik museum til høyre og et mikrobryggeri innerst i gården.

Her begynner Øvre Fritzøegate.

Øvre Fritzøegate
Toppen av Øvre Fritzøegate med utsyn over Larvik og Bøkeskogen
Håvaldsrød og Gutterød
Avkjøring til Håvaldsrød og Gutterød

Noen hundre meter lenger fram finner man avkjøringen til gårdene Håvaldsrød og Gutterød.

Post- og søppelkassene er godt synlige

Håvaldsrød gård
Håvaldsrød gård

Etter gården fortsetter veien gjennom skogen

Kongeveien ved Håvaldsrød
Typisk Kongeveikvalitet!
Gutterød gård og gartneri
Gutterød gård og gartneri

Om de første postkontorene i Larvik

Postverket i Norge ble etablert i 1647 og Larvik fikk ett av landets 13 første postkontorer. Politimesterne hadde postkontoret hjemme i egen bolig.

Per Nyhus skriver i “Larvik fra A til Å” at postførerne sannsynligvis dro til Fresjeborgen, Jernskjeggenes palass, nede ved Farris i perioden fra 1647 til 1671. Han mener det neppe lå postkontor nede ved det ubetydelige, lille strandstedet ved fjorden, dessuten gikk allfarveien ned mot Farris. Da stattholder Ulrich Fredrik Gyldenløve opprettet sitt grevskap og Larvik by ble grunnlagt av kong Christian V, trengte han en rask og effektiv postgang til og fra sin lille vasallstat i Norge. På den måten ble Larvik selve brohodet for den dansk-norske postforbindelsen sjøveis. Fra nå var postkontorene å finne nede ved Storgata. Den eldste postkontorbygningen som fortsatt eksisterer er Dronningensgate 1 (nå Kirkestredet 8), hvor postmester Søren Pind bodde og hadde kontor sent på 1700-tallet. Midt på 1800-tallet var postkontoret i Storgata 44 (nåværende Festiviteten med nyere tilbygg i mur), hvor postmester Ludolf Schladermund hadde leilighet og kontor i første etasje.

Dronningensgt 1, Larvik
Huset til venstre i bildet: Postmester Søren Pind bodde i det sent på 1700-tallet.
Storgata 44, Larvik
Storgata 44, Larvik

En reise på Nordens eldste Postveier beskriver (ss115-116) at en av de mest fargerike postmesterne i Norge på 1600-1700-tallet var dansk og heter Henrik Fiuren. Han var postmester i Larvik i årene 1717-1737. Før han tiltrådte som postmester, hadde han ført et omflakkende liv. Han hadde vært lakei, sjømann, parykkmaker, handelsfullmektig, skipsreder og barbersvenn både i hæren og ved forskjellige private barberstuer. En stund drev han også legepraksis!. At han ble ansatt som postmester i Larvik skyldes sannsynligvis at han var gift med en av døtrene til postmesteren i Oslo, Peder Gruner. Som mange av postmesterne på 1600-1700-tallet fikk også Fiuren regnskapsmessige problemer. Skillet mellom offentlig og privat virksomhet var på denne tiden ikke helt klar. Derfor var "kassamangelsaker" ikke uvanlig. At postkontorene lå i postmesterens private hjem, kan nok ha bidratt til denne kulturen. I 1737 ble han avsatt. Apoteker Peter Andreas Simers overtok, mot at Simers dekket Fiurens gjeld til Postverket!

Jens Schanche skriver i Rapport over postvesenet i Norge 1752 - 1756 at apoteker Peter Andreas Simers var postmester. “Postmesteren her paa stedet er oppasselig i embedet, er tilligemed Apoteker her i byen”.

Schanche skriver videre at “postkontoret hadde ikke egen postveske siden posten til og fra dette sted innlegges i postsekken som ukentlig passerer mellom Christiania og Christiansand. Er faa aviser til dette postkontor, stedet er og ikkun lidet og faa av indvaanerne som behøver aviser”.

Postkarene klaget over at de ofte måtte vente 3-4 timer på postkontoret mens posten ble ekspedert før han kunne dra videre. Stattholder Ulrich Fredrik Gyldenløve, som periodevis bodde i sin bolig Herregården i Larvik, hadde en negertjener som het Hans Christian Ernst. Gyldenløve skaffet ham stilling ved postkontoret i Kragerø. Han gikk under tilnavnet “postmester”. Han var i postmesterens tjeneste, men han hadde sannsynligvis arbeid som veier og måler. Ernst ble drept i et sjalusidrama 17. august 1694 i Knivstikkersmauet. Du kan lese om dette her.

Stavern ble et knutepunkt for post mellom Norge, Sverige og Danmark da byen i 1827 ble selve korrespondansestedet for Norges to første hjuldampere, Constitutionen og Prins Carl.

Referanser

  1. Per Nyhus: Larvik fra A til Å s 465
  2. Postmuseene i Norden: En reise på Nordens eldste postveier ss 115-116
  3. Jens Schanche: Rapporter om tilstanden i det norske postvesen 1752-1756 ss. 260-261
  4. Wikipedia og Lokalhistoriewiki om Hans Christian Ernst

Les videre om andre postetapper.


Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.