Etappe 14: Fare/Hovland til Håvaldsrød/Gutterød

Den gamle postruta mellom Christiania og Stavanger var 592 km lang og delt i 54 etapper. Ruta gjennom Vestfold ble kalt Kongeveien, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruta.

FAKTABOKS

ANTATT RUTE

Etter funn av nytt kart er ruta justert: enklere og ikke så spennende. Hele turen går i byområde og asfalt, bortsett fra en kort grusvei inn til postgårdene Håvaldsrød og Gutterød.

Tidligere antatt rute finner du på https://ridewithgps.com/routes/30198605

RUTEBESKRIVELSE

Denne turen starter nede ved Lågen der det gamle fergeleiet på vestsida lå vis-a-vis Holagropa. Vannstrømmen lager en hvirvel som må ha gjort overfarten lettere.

Det er ingen bygningsrester etter postgården Fare i dag. Nå er det bare industribygg. Man kan nå sykle sydover på Elvestien som er hyggelig og uten trafikk, men gps-sporet følger det gamle kartet hvor veien går opp til Elveveien som var hovedinnfartsvei til Larvik. Da gikk veien opp den bratte bakken som nå heter Fare. Den har fin gang- og sykkelsti. Den går på vestsida av Hovland gård, gjennom alleen og ut på Gamle Kongevei som passerer Bøkeskogen.

Hovland Gård
Hovland Gård

Denne gps-ruta går ned Kongegt til Torvet hvor apoteker Peder Andreas Simers var postmester 1737-1761. Han overtok etter den fargerike Henrik Fuiren som var postmester 1717-1737. Fuiren ble oppsagt pga rot/sammenblanding av privat og offentlig økonomi. Simers overtok/måtte overta en del av Fuirens gjeld til Postverket.

På Storgt 44, nå Festiviteten, hadde Johan Ludolf Schladermund postkontor 1854-1872. Fortsett under jernbanebrua mot Stavern og opp Nedre Fritzøegt forbi Larvik museum, opp Øvre Fritzøegate til Brunlanesvn.

Etter toppen av bakkene går grusvei inn mot postgårdene Håvaldsrød og Gutterød.

Larvik Museum
Larvik Museum (Foto: Roar Verde)

Tidligere gikk postveien opp Kirkeveien og inne i Fritzøparken, men den er stengt. Kort etter toppen av bakken går grusvei inn mot postgårdene Håvaldsrød og Gutterød.

 

Gutterød gård og gartneri
Gutterød gård og gartneri (Foto: Roar Verde)
Håvaldsrød
Håvaldsrød (Foto: Roar Verde)

Om de første postkontorene i Larvik

Postverket i Norge ble etablert i 1647 og Larvik fikk ett av landets 13 første postkontorer. Politimesterne hadde postkontoret hjemme i egen bolig.

Per Nyhus skriver i “Larvik fra A til Å” at postførerne sannsynligvis dro til Fresjeborgen, Jernskjeggenes palass, nede ved Farris i perioden fra 1647 til 1671. Han mener det neppe lå postkontor nede ved det ubetydelige, lille strandstedet ved fjorden, dessuten gikk allfarveien ned mot Farris. Da stattholder Ulrich Fredrik Gyldenløve opprettet sitt grevskap og Larvik by ble grunnlagt av kong Christian V, trengte han en rask og effektiv postgang til og fra sin lille vasallstat i Norge. På den måten ble Larvik selve brohodet for den dansk-norske postforbindelsen sjøveis. Fra nå var postkontorene å finne nede ved Storgata. Den eldste postkontorbygningen som fortsatt eksisterer er Dronningensgate 1 (nå Kirkestredet 8), hvor postmester Søren Pind bodde og hadde kontor sent på 1700-tallet. Midt på 1800-tallet var postkontoret i Storgata 44 (nåværende Festiviteten med nyere tilbygg i mur), hvor postmester Ludolf Schladermund hadde leilighet og kontor i første etasje.

Dronningensgt 1, Larvik
Huset til venstre i bildet: Postmester Søren Pind bodde i det sent på 1700-tallet.
Storgata 44, Larvik
Festiviteten. Storgata 44, Larvik

En reise på Nordens eldste Postveier beskriver (ss115-116) at en av de mest fargerike postmesterne i Norge på 1600-1700-tallet var dansk og heter Henrik Fiuren. Han var postmester i Larvik i årene 1717-1737. Før han tiltrådte som postmester, hadde han ført et omflakkende liv. Han hadde vært lakei, sjømann, parykkmaker, handelsfullmektig, skipsreder og barbersvenn både i hæren og ved forskjellige private barberstuer. En stund drev han også legepraksis!. At han ble ansatt som postmester i Larvik skyldes sannsynligvis at han var gift med en av døtrene til postmesteren i Oslo, Peder Gruner. Som mange av postmesterne på 1600-1700-tallet fikk også Fiuren regnskapsmessige problemer. Skillet mellom offentlig og privat virksomhet var på denne tiden ikke helt klar. Derfor var "kassamangelsaker" ikke uvanlig. At postkontorene lå i postmesterens private hjem, kan nok ha bidratt til denne kulturen. I 1737 ble han avsatt. Apoteker Peter Andreas Simers overtok, mot at Simers dekket Fiurens gjeld til Postverket!

Jens Schanche skriver i Rapport over postvesenet i Norge 1752 - 1756 at apoteker Peter Andreas Simers var postmester. “Postmesteren her paa stedet er oppasselig i embedet, er tilligemed Apoteker her i byen”.

Schanche skriver videre at “postkontoret hadde ikke egen postveske siden posten til og fra dette sted innlegges i postsekken som ukentlig passerer mellom Christiania og Christiansand. Er faa aviser til dette postkontor, stedet er og ikkun lidet og faa av indvaanerne som behøver aviser”.

Postkarene klaget over at de ofte måtte vente 3-4 timer på postkontoret mens posten ble ekspedert før han kunne dra videre. Stattholder Ulrich Fredrik Gyldenløve, som periodevis bodde i sin bolig Herregården i Larvik, hadde en negertjener som het Hans Christian Ernst. Gyldenløve skaffet ham stilling ved postkontoret i Kragerø. Han gikk under tilnavnet “postmester”. Han var i postmesterens tjeneste, men han hadde sannsynligvis arbeid som veier og måler. Ernst ble drept i et sjalusidrama 17. august 1694 i Knivstikkersmauet. Du kan lese om dette her.

Stavern ble et knutepunkt for post mellom Norge, Sverige og Danmark da byen i 1827 ble selve korrespondansestedet for Norges to første hjuldampere, Constitutionen og Prins Carl.

Referanser

  1. Per Nyhus: Larvik fra A til Å s 465
  2. Postmuseene i Norden: En reise på Nordens eldste postveier ss 115-116
  3. Jens Schanche: Rapporter om tilstanden i det norske postvesen 1752-1756 ss. 260-261
  4. Wikipedia og Lokalhistoriewiki om Hans Christian Ernst

Les videre om andre postetapper.


Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.